Hvis du ser bort ifra shopping, mote, selvutvikling, ny teknologi, Homsepatruljen, Paradise Hotel og Idol, så er fluefiske det beste jeg veit om.
Det å kunne servere en sjøllagd flue som ligner på det fisken spiser der og da, er ganske enkelt sinnsykt deilig. Se den perfekte imitasjonen seile mot der ørreten for 10 sekunder siden snappa en lik flue som den jeg har på snøret, øyeblikket da fisken setter kjeften over flua og kjenner motstand i andre enden av utstyret og hale inn feit ørret etter utallige utras fra snella. Å kunne bevege seg fritt i vår deilige kvitrende og ville natur i en shorts, ei t-skjorte og et par middels avanserte sandaler, med fluestanga i handa, øl i sekken og kjeften full av snus. Å vite at det eneste jeg trenger og tenke på er vann, insekter og ørret, ikke irritasjon over jålebukker, NSB og by-duer som spiser lørdagsoppkast.
Derfor er det et mareritt og sitte her en regnfull og kald november-natt og skrive nettopp disse ordene, fordi da går det opp for meg at det er leeenge til isen går i vårt vinterland. Det eneste jeg kan trøste meg med er at fluer må bindes og øl må drikkes mens jeg lager de.
Og du veit du hekta på fisking når du får fiskeabstinenser av makrell i tomat, når alle insekter i vinduskarmen blir studert og ufrivillig diskutert med kjæresten, når du har bindt 1450 fluer og du kun bruker 20 av de. Ikke minst når alle samtaler du fører med folk du ikke kjenner sporer merkelig inn på insekter, forsøpling av vassdrag, hvorfor alt var bedre i New Zealand og klassikern : Fisker du no eller? – Ikke det!, Jeg må finne no mer å drikke…
Fiske og Fluer 
Legg igjen en kommentar